TAAKE

Nattestid Ser Porten... Vid I Den syvende tind er besteget Den syvende port Staar aapen i sin prakt Vogtet og iakttatt Av tiurens aarvaakte blikk For veien er gullbelagt Trollkatt ei sol har skapt Jager vaaret Oede vinters maaneskimm Kjoelner sitt laken saa doedt Dagen er kvelt Natter er vores igjen Og vanaere lurer Bak hvert kaldt tre Under de hatske fjells Storkronede tinder Gudfryktigt de var naa Skammens lik Over bjoergvin graater himmelrik Tro og frender Til kirkegaard baeres Vond tid venter naer Paa dem som stirret seg blinde For aa se gud __________ Vid II I krattskog seinen bjoergvinskveld Paa en sti av fordums far Jeg kjente sterkt ditt naervaer Som om graabeins skrud jeg bar Jeg minntes de historier Fortalt her opp nord Om beksvarte mirakler Og om frostens kvasse klor Oynenen lyser Paa skogens hybrid Som diamantene paa himmelen Nattestid Paa en ensom gravplass I hver en signet tatt Under en likblek maane Som solen har forlatt Forhatt For kulden ner i kjoettet gror Som dype spor i hellig jord Med kirkefremmede steg Og taaken kald om traerne laa I natten da jeg doeden saa Og fant mit sanne jeg __________ Vid III Stormdene herjer midvinterstid Gjoer skogen vond aa ferdes i For kulde doeden raar Over det ganske land Og skodden er for tjukk Til aa skimte guds hus Aldri foer kjente jeg en kulde saa hard Aldri saa jeg et landskap saa doedt Gud har ingen gaver for soett av hoestens Speil Jeg innser kunsten i mit pinsel Det er vinter i norda Og sjelen svartner __________ Vid V Det stirrer to knarrer fra trett Der henger inget frukter Men doede menn To blikk som roesker og svir To blikk som ei er aa skimtes Naar natten er Mot dag Om solen froes til maanen brant Og toerket hav Guds fred jeg heller aldri fant I moerke grav __________ Vid VI Naken i mit taarn Jeg vitner doedsfugls flukt En flykt fra Jahves sol Hvis kvalme skimm er tukt Jeg ser de stygge vakre Og savner kalde aarstiden For jeg og hade vinger For mange herrens aar siden En vissen mistel blomstrer igjen Naar helvetes hunder har gnagt Jesu siste knokkel For tid er naer naar knarrenes skrik Over doever den kristne graat Og jeg ruver paa sokkel __________ Vid VII Solen har for lengst Sett sin bane bak fjell Stille kveld foer skoddestorm En natt aa minnes her Blant nevrotiske moerke traer Hvor maanen streifer iskoldt I sin sorgtunge form Her hvor engler styrtet Dypt i havsets svelg Her hvor engler druknet Doedsdoedt skutt av lyn Roedt dett renner fra kirkevegg Og dyr i mann for teften Paa haand og fot med raggeskjugg Og fraad om galne kjeften Ulvgule oeyet som speiler Og ser i moerke natt Fra fjellet spist og bratt Hugrer aldri av frostens grep Kaldere enn alle de tusen kulder Med svarte fuglen paa saa blek en skulder Smykket med arr fra galgens rep Over Bjoergvin Graater Himmerik Part I Huset kaller meg Herre Skygger, mitt hoff så matt Nostalgi opp trappen bratt mens trinnene blir færre Søker, føler, finner min storhetstids grå minner Dolken i beltet er slipt spisst Vingene for mitt øre Alt jeg nå kan høre fra andre siden av dødsgnist: "Dine sorger flyter, få smake, få bli" drev mig til mine grenser & langt forbi De siste blader daler Det er ulendt terreng i li Ånders årstid taler Ved regnfjell, skoddens hi Jeg ser kun månens ansikt... __________ Part II Vinden feier for alle dører mens jeg sprer mitt sinn Over seinhøsts frosne enger inviteres du herinn Umistelige minner henger igjen i luften, vegger, alt Ukristlige vinder flenger & pensler Bjørgvin jævlig kaldt Portretter & byster fra skyggene skuler De lytter med meg en ensom en uler En likesinnet stemmer i lever & tenker grav Mot månen, mot månen hever & senker hav Vind i natten hvisker mot rute Himmels tårer pisker på snute Rundt trærnes mørke søyler har stormen ingen tøyler Det innebærer risker der ute __________ Part III Midnatt & ingen søvn besøker dog drømmer synes sanne Oktober, jeg blåser støv av bøker Det brenner bak min panne Vindu mot brisen verger Det er kaldere enn på lenge Røster ute, jeg sverger men riflen lar jag henge Menn på stranden fra havet, fra fjorden Folk rundt huset dra dypt ner i jorden Bleke, stille ter sig ille Paa vind flyver skjoren __________ Part IV Jeg føler henne når det er mørkt for måneblink holder meg vaaken Etter regnværskveld er intet toert & fra tunet blender taaken Morgenroeden visste jeg skulle blø "Se mot døden, se deg selv dø" Dunkel parapsykedelia inni huset Jeg hever blikket & jeg hever kruset Tilstede, mitt bud Kulde mot hud I stedlåst fasong er hun ikke hos Gud __________ Part V Dypt i hjertet av Norge langt på veg fra menneskekveg Tankene vandrer tilbake den gang frosten krevde meg I vestavind & høstregn da Nordbo inn i sølvborg steg Vaakenetter gråstemt bak midnattstimens grind I ringeakt & symmetri sydd til sjelen min Sol som knarrens øge ildebrann på mitt sinn Formørket av grantrær som fra likjord taus har steget Ved en gammel, rolig innsjø et sted ei gjestet meget Jeg ser kun månens ansikt arrete, som mitt eget __________ Part VI Uro herjer umildt denne krypten av et skall Sider som har utspilt sin rolle, står for fall Søvnløs, hjemsøkt nordsjel drysser varige astralmen Inn i natten dyster red en infernalsk en Røde remmer, regn med meg Ingenmannsland, jeg er der Kaster anker tungt av nag Før min ankomst fulgte jeg instrukser skrevet med svarte fjær Paa onsdag, Odins dag ...Doedskvad Hordalands Doedskvad Part I Stedvistaake på kysten Vil deg til livs Forvolder død Åndene har begynt å vise seg for meg Stryk katten mot hårete Salt i såret Svette Vis meg hvor langt fuglen kan fly Over spøkelseby i søk efter ly Djevelen ga meg redskapet Tiden og henne Hun brakte meg slingringsmønn Preden og nedbrytbart vev Du vet jeg gjør vondt Våte øyne tenner meg mer Enn ditt våte skrep som du ser Alt som reiser seg skal falle Helvete øker i omfang Når en sjel sakte kveles Kan du noe mer pirrende Homirhlophobia og vulvgini Fullstendig smadrede fløydører Dødsredskap Dødsmaske Forkuldet hjerte Knekt skambein Blodig glans Døden skal du lide Hun dreit på seg da jeg skjøv klingen Gjennom puppen og inn i hjertet __________ Hordalands Doedskvad Part II Går i skyggene Ser bort på solen Drømmer som kommer om høsten Henter meg fra dagen Gullmåne i full blomst En reise i hodet jeg prøver å glemme Kjønn og død på vestlandet hjemme Hun tar deg med Han venter deg der Taler nesten aldri Skadefro Hardhendt Dødens bidragskyer manet frem For djevelen finnes der inne Ikke så dypt når man leter Høye hæler lager demoner i støen Tiden henger i død hud og hår av gull Behandler deg som en gjest Påkostet Intet Mitt andre jeg Mordet på deg __________ Hordalands Doedskvad Part III Den store havørn Fiskeren Livet so yrer om natten Full drapsalarm Dødstøt Alt eller ingenting Høsten hentet deres skam så ofte En flørt med døden Slikkede føtter Dødskyss henger fra snorer på loftet Voldtekt av selve livets røtter Hold synet og bladet skarpt Hold ører og arterier åpne Hold hodet og hjertet ditt kaldt Tør å være bar Når du møter deg selv alene Å endelig føle noe igjen La djevelen ta på deg Smerten er prins Døden er kongen __________ Hordalands Doedskvad Part IV En farkost med stø kurs mot dit hjerte Byksende med byttet i munn Fra min sjels skitne kjeller Hvor liv var planlagt men intet lever Avdødes siste ønske Taakebanker Urne En gammel mann for ung for å leve Selvmordsengelen kommer hjem til deg Overstreker våpen som gjør skallen åpen For resten av vraket skylte i land hos meg Ære være løgner skets stikk Grå dager Svarte netter En forsmådd ansikt med dødt blikk Men jeg er en skog full av vetter Ut å drepe i natt Et nytt brudd i kroppen Brutt løfte Når du noensinne rørt ved et gjenferd __________ Hordalands Doedskvad Part V Jeg fordømmer hver fuggel med vinger som dine Og faen ta svepen som klippet av mine Forbannet være den øyne som katten Så jeg aldri får glemme den Kvelden den natten Skulle tatt livet av den Drap __________ Hordalands Doedskvad Part VII Svære sår laget av knuste speil Norrønt blod flyter kaldt drypper hardt Spilt i ensomhet La rødt væte deg Hjertet tordner så kroppen rister En sprukket holk i sjelens mudder Sanheten om døden krever sin mann Når kaldt gress møter varm hud Det ville hjertets tragediehunger Oppbrukt menneske i livets utkantstrøk kniven vris innabords Får flammene til stå fra ryggen Svart lang natt stønn av smerte En dreng vokser opp med døden i hjertet Ville hester sliter i hvert et lem Fjærkre fra alle kanter gjør himmelen svart En smertets milepær Havet i sjelen størknet i sinne Gammeldags selvmordsdans Man øver bord Beveger seg sakte behersket Med en alvorlig sikker mine Mot det endelige mål I hjertet livets nål Overmett Skip går ned Ei mer mann Dyr og gud En sjel tar nattens farge Han ejakulerte i dødsøyeblikket Som seg hør og bør Hun kom hjem og fant ham dinglende Fra hemsen Og lepjet i seg av dødmanslem